En stillhet fylt med lyd

Oslo
Galleri K
Kjell Bjørgeengen: Enough still not to know 
Utstillingen står til 22.9.24 

«Jeg har intet å si, og jeg sier det» sa den amerikanske komponisten John Cage, som brakte stillhet inn i musikken og kunsten på 1950-tallet. Og det er dette sitatet jeg tenker på der jeg vandrer i Kjell Bjørgeengens flimrende, hvite skjerminstallasjon på Galleri K. Skjermbildene er frembrakt av lyd. På underlig vis byr utstillingen likevel på en intens opplevelse av taushet. Og det på tross av at lyd ikke bare er utgangspunktet og kilden for det visuelle, men også et aktivt element i selve installasjonen. Men jeg tror det handler om at her er lyden målt opp mot stillheten: De spredte lydene i form av perkussive lydelementer, melankolske toner fra piano og elgitar, aksentuerer tausheten, og får den til å leve. Mellomrommene blir ladet med en mektig spenning.

En ruvende pionér
Mesteren viser seg i evnen til å avgrense sitt materiale, blir det sagt. Det er lett å forstå at Kjell Bjørgeengen har fått den ruvende posisjonen på samtidskunstscenen som han har. I dag regner vi ham som vår fremste videopionér. På en spennende og ukonvensjonell måte har han gjennom et langt kunstnerliv utforsket videobildets vesen. Med utgangspunkt i videoens råmateriale har han skapt flerskjermsinstallasjoner som dveler i møtepunktet mellom lyd og bilde. Tidligere kunne man ofte i billedflimmeret ane konturene av skikkelser og bylandskaper, men gradvis har han redusert virkemidlene mer og mer, til et helt abstrakt uttrykk.

Fra hans første separatutstilling på Høvikodden i 1971 har det gått slag i slag med utstillinger både i inn- og utland. I 1996 ble han den første professoren i elektroniske medier ved Statens kunstakademi i Oslo. 

En elv av glemsel
Der jeg går fra skjerm til skjerm på Galleri K, tenker jeg at selv om Bjørgeengen på mange måter gjør nesten det samme igjen og igjen, så oppleves aldri hans prosjekt verken repetitivt eller formelpregede: Tvert imot får man alltid opplevelsen av en reell undersøkelse. Jeg lener hodet mot det flimrende lyset og innbiller meg at jeg står ved bredden av en bred elv av stillhet og glemsel. På en skjerm ser jeg hvite, vertikale linjer som dirrer mot en blekgrå bunn. På en annen dannes lyse, vannrette bølgeformer, og på en tredje skapes en fascinerende illusjon av dybde: Nesten som et bilde av havet på en vindstille og overskyet dag, der solen finnes et sted inne i skydekket.

Mange forbinder skjermlys med hverdagsstress, hodepine og nakkevondt, men det er noe forbløffende meditativt og helende i Bjørgeengens abstrakte bildeunivers. 

Så enten du er av den utforskende typen som vil trenge inn i videokunstens vesen, eller du bare ønsker å hvile hodet i en vakker lysopplevelse, ta for all del turen til Galleri K og få med deg utstillingen «Enough still not to know».   

Bilde forsiden: Kjell Bjørgeengen og Salvatore Panatteri, 
Uten tittel (Botany Sour B), 2023-24, videogram, inkjet på Canson Rag-papir, 71 x 71 cm innrammet, ed. 5 + 2 AP